Om ryggmargskader

Rundt 4500 – 5000 mennesker er ryggmargsskadet i Norge. Hvert år vil mange mennesker få en ryggmargsskade fra trafikkulykker, sport og arbeidsulykker, fall eller ved sykdom.
15. januar 2016


En ryggmargsskade forandrer en persons liv – det kan være fysisk, emosjonelt og sosialt. Om du er nyskadet eller har levd med din skade over en tid, vil en alltids ha ting som dukker opp og spørsmål.

Når en person får en ryggmargsskade, betyr det at kommunikasjonen mellom hjernen og andre deler av kroppen blir brutt med det resultat at signaler ikke lenger når forbi skadestedet. Hvor mye av denne kommunikasjonen som er ødelagt kommer an på både omfanget av skaden og skadenivået. Menneskets ryggmarg er en samling av nerveceller og sammenbuntede nervefibere (axoner) som går fra hjernen til nedre del av ryggen. Ryggmargen fører beskjeder fra hjernen til hele kroppen samt at den også mottar signaler fra kroppen.

Nervecellene som kun ligger i selve ryggmargen kalles øvre motor nevroner (UMNs). Disse går kun mellom hjernen og spinal nervene. Spinal nervene forgreiner seg ut fra ryggmargen ut i kroppen. Spinal nervene er også kalt for nedre motor nevroner (LMNs). Ved bevegelse, sender hjernen beskjeder gjennom ryggmargen (UMNs) til spinal nervene (LMNs). LMNs sender så beskjeden videre til muskulatur for koordinering av komplekse bevegelser slik som gangfunksjoner. På denne måten kan hjernen påvirke bevegelse.

Ryggmargen

Ryggsøylen med forskjellige nivåerRyggmargen er beskyttet av ryggmargssøylen, som består av 33 individuelle segmenter (ryggvirvler eller vertebra). Disse ryggvirvlene har forskjellige navn avhengig av deres plassering. Disse er:

  • 7 cervicalvirvler lokalisert i nakken som på fagspråket benevnes C
  • 12 virvler ligger i ryggens brystdel. De kalles for thoracale virvler (Th)
  • 5 virvler i lendedelen. De kalles lumbale virvler (L)
  • 5 fem korsbenvirvler som er smeltet sammen til korsbenet. De kalles sakralvirvler (S)
  • 4 virvler i coccyx området (halebeinet) som er smeltet sammen
Tegning av ryggmarg med navn på segmentene

Ryggmargsskader kan oppstå ved alle nivå i ryggmargen, og skadenivået vil avgjøre hvilke kroppsfunksjoner som blir påvirket eller som går tapt. Ryggmargsskader kan forårsake forandringer på bevegelse, sensasjon følelse, blærekontroll eller andre kroppsfunksjoner. Hvor mye som påvirkes avhenger av hvor ryggmargen er skadet og hvor alvorlig skaden er. Hovedproblemet er at forbindelsen mellom hjernen og kroppen nedenfor skadestedet er svekket eller fraværende. En ryggmargsskade er definert som det laveste nevrologiske nivået i ryggmargen som fremdeles har funksjoner som det den hadde før skaden oppsto.

De fleste ryggmargsskader ødelegger både UMNs og LMNs. En komplett skade kutter eller klemmer alle UMNs som går nedover ryggmargen. I en UMN skade vil kontroll ved hjernen ikke lengre eksistere siden beskjeder fra hjernen ikke lenger kan komme forbi skadestedet. Dette kan resultere i at LMNs handler på egenhånd, med resultater som ukontrollerte reflekser. Et eksempel er spastisitet. Spastisitet er ukontrollert bevegelse av armer og ben. LMN skader er en annen sak. Disse skadene finnes for det meste, i den nedre tuppen av ryggmargen, kalt for cauda equina.

Spastisitet finnes ikke i LMN skader slik som det finnes ved UMN skader, dette fordi muskler kontrollert av disse LMNs har en tendens til å krympe, muskelatrofi. Forklart enkelt, en UMN skade er en skade hvor signalbanene er brutt, men samtidig er LMNs nedenfor skadestedet intakte med følger som at spastisitet kan oppstå. En LMN skade derimot, oftest i cauda equina nivå, opphever nerve kontakten med muskler nedenfor skaden med resultat i ingen utvikling av spastisitet.

Gjenervervelse

Rett etter en traumatisk ryggmargsskade kan ryggmargen stoppe å gjøre jobben sin for en periode, dette kalles for ”spinal sjokk” og skjer i omlag halvparten av tilfellene ved traumatisk cervical ryggmargsskader. Gjenervervelse av reflekser nedenfor skadestedet markerer slutten på spinal sjokk perioden. På dette tidspunkt vil en lege kunne fastslå om en skade er komplett eller inkomplett. Er skaden innkomplett vil sensasjon følelse og bevegelse kunne komme tilbake i større eller mindre grad. Dette er allikevel vanskelig å forutsi, og sjelden er det en kaller for komplette skader helt komplette.

Rehabilitering må begynne umiddelbart. Den enkelte vil bli instruert i øvelser for opparbeidelse av muskelstyrke, og det å benytte nødvendige hjelpemidler. Om ytterligere ervervelse av sensasjon følelse og bevegelse ikke skjer, vil rehabiliterings team hjelpe til med å utvikle nye mål.